Utover det blå

Av og til kan jeg sitte å se ut vinduet mitt lenge. Utover fjorden, gjerne også med vinduet på gløtt, mens jeg ligger godt inntullet i dyna mi. Lufta ute er frisk. Jeg ser utover og lengre utover, drømmer meg bort og glemmer alt som har med tid å gjøre. Jeg ser på måkene som flyr forbi, havet som kruser seg til små bølger, vinden som lusker i epletreet, og hører på lydene som følger med.
Det er fint.