Utover det blå

Av og til kan jeg sitte å se ut vinduet mitt lenge. Utover fjorden, gjerne også med vinduet på gløtt, mens jeg ligger godt inntullet i dyna mi. Lufta ute er frisk. Jeg ser utover og lengre utover, drømmer meg bort og glemmer alt som har med tid å gjøre. Jeg ser på måkene som flyr forbi, havet som kruser seg til små bølger, vinden som lusker i epletreet, og hører på lydene som følger med.
Det er fint.

Årstider

Årstider er herlige. Sommeren er deilig og varm. Man har god tid, kan ta livet med ro og samler minner man kan tenke tilbake på og smile. Så går sommeren over i høst og man kan plukke fram ullgenser, ullsokker og skjerf. Lufta får et friskere preg og det er tid for å gå turer på fine høstettermiddager. Etterhvert kommer også de første snøfnuggene dalende og før man vet ordet av det har landskapet fått et hvitt utseende. Vinteren er her og dermed lister vi oss nærmere juletider, med familiekos, ferie og deilig stemning. Januar og februar passerer og vi går inn mot lysere tider med bare flekker på bakken og hestehov. Snart er det på tide å legge bort ullgenseren og heller finne fram lettere klær. Det kommer knopper på trærne og våren er her.